.jpg){kind=link}
Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.
Skrevet av redaksjonen
Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!
Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.
Bangladesh ber rohingya-flyktninger returnere til Myanmar
Embed from Getty ImagesRohingyaer i en av flyktningleirene i Cox’s Bazar. Bilde fra 10. juli.
Statsminister i Bangladesh, Sheikh Hasina, har bedt FNs rettighetssjef om at hundretusenvis av rohingya-flyktninger som bor i overfylte leire i Bangladesh må reise hjem til Myanmar, etter å ha flyktet fra voldelige forfølgelser. Det for det meste muslimske rohingya-samfunnet har vært utsatt for omfattende diskriminering i Myanmar, hvor de fleste nektes statsborgerskap og flere andre rettigheter. Mer enn 700 000 rohingyaer har flyktet fra Myanmar siden august 2017, og krysset grensen til Bangladesh da Myanmar-militæret startet en «rydningsoperasjon» mot dem etter angrep fra en opprørsgruppe. Sikkerhetssituasjonen i Myanmar har forverret seg etter det militære statskuppet i fjor.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, ankom Bangladeshs hovedstad Dhaka søndag og besøkte rohingya-leire i Cox’s Bazar-distriktet nær grensen til Myanmar. Ved denne anledningen uttalte Hasina at rohingyaene er statsborgere i Myanmar og må tas tilbake. Bachelet uttrykte på sin side at det for øyeblikket ikke er mulig å returnere rohingya-flyktninger på grunn av bekymring for deres sikkerhet i Myanmar. “Dessverre betyr den nåværende situasjonen over grensen at forholdene ikke er riktige for retur,” sa Bachelet til journalister i hovedstaden Dhaka. «Repatriering må alltid utføres på en frivillig og verdig måte, bare når trygge og bærekraftige forhold eksisterer i Myanmar.»
Etter nesten fem år med flyktningkrisen, har Bangladesh blitt stadig mer utålmodig med tilstedeværelsen av sin enorme flyktningbefolkning, og Bachelet uttrykte også bekymring for at miljøet i landet blir stadig mer fiendtlig mot rohingya-flyktningene. Hun la til at mange flyktninger er redde for sin sikkerhet på grunn av aktiviteten til væpnede grupper og kriminelle gjenger. To Rohingya-samfunnsledere ble drept tidligere denne måneden, angivelig av en væpnet gruppe som har blitt anklaget for å ha myrdet politiske motstandere. Da Bachelet besøkte leirene onsdag, oppfordret flyktninger FN til å bidra til å forbedre sikkerheten inne i Myanmar slik at de kan returnere. Bachelet uttrykte FN sin støtte til flyktningene, samtidig som hun vektla at de må ta tak i problemets “dype røtter”.
Aktivister erklærer skyld i Hongkong
Embed from Getty ImagesAktivisten Joshua Wong, her avbildet under en protest til støtte for thailandske demokratiforkjempere i 2020.
En gruppe på 28 pro-demokratiske aktivister fra Hongkong, blant dem politikeren og aktivisten Joshua Wong, som er siktet i henhold til den kontroversielle nasjonale sikkerhetsloven, har erklært seg selv skyldige i den største felles påtalen i Hongkong de siste årene. Totalt 47 tiltalte, i alderen 23 til 64 år, ble siktet for konspirasjon for å begå undergraving under den omfattende nasjonale sikkerhetsloven. De ble arrestert i 2021 på grunn av deres deltakelse i et uoffisielt valg i 2020 som ifølge myndighetene var et komplott for å lamme Hongkongs regjering. På det tidspunktet viste valget sterk støtte til kandidater som var villige til å utfordre den Beijing-støttede lokale regjeringen. Blant de 29 som erklærte seg skyldige på torsdag, var kjente dissidenter og aktivister, inkludert Wong og jusprofessoren Benny Tai. De to mennene soner allerede straff for protestrelaterte domfellelser. Under torsdagens høring sa 25 år gamle Wong, som fortsatt er i varetekt, at valget i 2020 tillot Hongkongere å uttrykke sin politiske vilje. “Vår stemme er vår stemme, som blir hørt i det globale samfunnet,” sa han. Forsvarsadvokater har tidligere hevdet at påtalemyndigheten ikke har spesifisert hva konspirasjonen deres klienter skal ha deltatt i handler om.
Medierapporteringsrestriksjoner har nå blitt opphevet for sakene, som vil starte neste måned ved Hongkongs høyesterett. Rundt 2000 innbyggere i Hong Kong har blitt varetektsfengslet, og den største opposisjonsavisen Apple Daily har blitt lagt ned siden de pro-demokratiske protestene startet i 2019. Flere mennesker har blitt arrestert for påfølgende handlinger, og politisk tale og offentlige samlinger har vært frosset av usikkerhet om hvor myndighetenes røde linjer er satt. I 2020 svarte Kina på protestene ved å innføre den omfattende nasjonale sikkerhetsloven, avrunde opposisjonsfigurer i media og sivilsamfunnet, og reorganisere det lokale lovgivende rådet for å sikre at bare pro-Beijing-figurer kunne inneha vervet. Kritikere sier at lovgivningen har fjernet Hongkongs friheter.
Aung San Suu Kyis dom forlenges
Embed from Getty ImagesBilde fra en protest i Yangon, Myanmar i 2021.
En domstol i det militærdrevne Myanmar har dømt den avsatte lederen Aung San Suu Kyi til ytterligere seks års fengsel etter å ha dømt henne for fire ekstra tilfeller av korrupsjon, rapporterer CNN. Denne siste dommen i en rekke av hemmelighetsfulle rettssaker mot nobelprisvinneren utgjør hennes totale fengselsstraff til 17 år. Suu Kyi, som fylte 77 år i juni, sitter på isolat i et fengsel i hovedstaden Naypyitaw og har avvist alle anklager mot henne.
Internasjonale rettighetsgrupper og verdensledere har uttrykt bekymring for den forverrede tilstanden til menneskerettighetene i Myanmar og fordømt pågående rettssaker mot Suu Kyi. “Myanmars militærjunta sin urettferdige domfellelse og domsutmåling av Aung San Suu Kyi er en del av dens metodiske angrep på menneskerettighetene rundt om i landet,” sa Elaine Pearson, fungerende Asia-direktør i Human Rights Watch (HRW), i en uttalelse mandag. “Militærets vilje til å tvangsforsvinne landets høyprofilerte sivile leder avslører brutaliteten som mindre kjente politiske fanger møter”, sa Pearson. I mellomtiden reiste FNs spesialutsending for Myanmar, Noeleen Heyzer, til Myanmar på mandag for å ta opp den «forverrede situasjonen og umiddelbare bekymringer», heter det i en uttalelse fra FN.
Protester før Abes begravelse i Japan
Embed from Getty ImagesJapans nåværende statsminister, Fumio Kishida. Bilde fra 2021.
I Japan er det økende motstand mot beslutningen om å holde en statsbegravelse for landets avdøde tidligere leder Shinzo Abe. Statsminister Fumio Kishida kunngjorde 14. juli at det vil bli holdt en statlig begravelse for Abe som vil bli finansiert i sin helhet av regjeringen. En gruppe på rundt 200 demonstranter tok til Tokyos gater 16. august for å protestere mot beslutningen om å bruke skattebetalernes midler til begravelsen. Shinzo Abe, som var Japans lengst sittende statsminister, ble skutt og drept 8. juli på høylys dag mens han holdt valgkamp i forkant av valg til overhuset. Kabinettet har slått fast at statsbegravelsen skal holdes 27. september på Nippon Budokan i Tokyo sentrum.