Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.
Skrevet av redaksjonen
Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!
Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.
Kasakhstans President Kassym-Jomart Tokayev foreslår tidlig presidentvalg denne høsten, og et rask parlamentsvalg tidlig neste år
Kassym-Jomart Tokayev, Kasakhstans president, taler på Qatar Economic Forum i Doha 21. juni 2022. Foto: Christopher Pike/Bloomberg via Getty Images
Han foreslår også å redusere presidentperioden til en periode på syv år, i stedenfor dagens løsning med to mulige perioder på fem år hver.
I en tale til parlamentet torsdag denne uken kunngjorde han at han aktet å stille til nyvalg, og foreslo at valget skulle gjennomføres nå i høst. Han foreslo også å holde et parlamentsvalg tidlig neste år. Tokayev mener at dette er nødvendig for å styrke nasjonsfølelsen, og for å opprettholde fremdriften utløst av reformene. Det sentralasiatiske landet gjennomgikk en politisk krise i januar i år, og 225 mennesker mistet livet. “Vi trenger en ny tillitsærklæring og mandat fra folket for å kunne implementere grunnleggende og omfattende reformer på veien mot å skape et rettferdig Kasakhstan,” sa Tokayev i talen sin.
Presidentvalget i Kasakhstan skal etter planen holdes i 2024, og parlamentsvalg i 2025, men Tokayev sa han akter å flytte begge valgene fremover i tid etter en vellykkede folkeavstemningen holdt i juni, som dreide seg om grunnlovsendringer som vil desentralisere beslutningstakingen og som fratar tidligere president Nursultan Nazarbayev hans status som ‘nasjonal leder’. I følge Tokayev har landet satt en helt ny standard for et rettferdig og åpent politisk system gjennom disse grunnlovsendringene.
Ustabiliteten i januar rystet det energirike landet, som har vært et av de mest stabile landene i sentral-Asia etter at de ble uavhengige etter Sovjetunionens fall i 1991. Myndighetene arresterte rundt 12000 mennesker fordi de angivelig hadde deltatt i protester mot regjeringen. Nazarbayevs regjeringstid varte i 29 år etter at landet ble uavhengig. I 2019 gikk han av, og utpekte Tokayev til å være sin etterfølger.
Dersom Tokayev vinner valget vil det styrke hans mandat som en uavhengig leder. I et forsøk på å høste mer støtte fra folket erklærte han torsdag en økning i minstelønna på 17 prosent, samt planer for å øremerke halvparten av Nasjonalfondets inntekter til overføringer til statsborgere under 18 år, som de deretter kan velge å bruke på skolepenger eller til å kjøpe egen eiendom.
Flommen i Pakistan er “en monsun på stereoider”
Flomofre prøver å overleve etter dødelige oversvømmelser i landsbyen Zatula i Khyber Pakhtunkwa-provinsen, 2. september 2022. En tredjedel av landet er under vann. (Foto: Hussain Ali/Anadolu Agency via Getty Images)
Antonio Guterres, FNs generalsekretær, anmodet verdenssamfunnet om å komme Pakistan til unnsetning da han da han lanserte et initiativ på 160 millioner dollar for å hjelpe de titalls millioner som er berørt i den pågående katastrofen. Oversvømmelsene dekker en tredjedel av landet, og Guterres kaller katastrofen en “monsun på stereoider”. Han legger skylden på nådeløse nivåer av regn og flom, og er klar på at dette skyldes pågående klimaendringer.
“La oss slutte å gå i søvne mot ødeleggelsen av planeten som skyldes klimaendringene. I dag er det Pakistan. I morgen kan det være ditt land,” sa han. I en video kalte Guterres Sør-Asia for et sentrum for klimakrisen – innbyggere i Sør-Asia har nemlig 15 ganger større sjanse for å dø av klimapåvirkninger.
Pakistan produserer mindre enn 1 % av de globale klimagassutslippene, men rangerer konsekvent blant de ti landene som er mest sårbare for virkningene av klimaendringene. Det er flere faktorer som bidrar til oversvømmelser, men en stadig varmere atmosfære utløst av klimaendringer øker risikoen og forekomsten for ekstrem nedbør.
Jordkloden har allerede blitt rundt 1.2 grader varmere siden starten av den industrielle revolusjon, og temperaturene vil fortsette å øke om ikke myndigheter verden over kutter drastisk i klimagassutslippene.
Minst 1136 mennesker har mistet livet i Pakistan siden juni, og veier, avlinger, hjem og broer er skylt bort over hele landet. Årets rekordmonsun kan sammenlignes med de fryktelige oversvømmelsene som rammet landet i 2010, som så langt er den dødeligste flommen i landets historie. Da mistet over 2000 mennesker livet.
Guterres sa at FN-initiativet vil gi 5,2 millioner mennesker hjelp med mat, vann, sanitærforhold og helsehjelp. Offentlige tjenestepersoner anslår at mer enn 33 millioner pakistanere – én av syv mennesker – er blitt rammet av flommen, og støtteinitiativene er mange. Her i Norge har blant annet Røde Kors startet opp pengeinnsamling for å hjelpe.
FN-rapport anklager Kina for menneskerettighetsbrudd mot Uighurer
Folk samlet seg utenfor den kinesiske ambassaden i London i August 2021 for å protestere mot pågående menneskererettighetsbrudd mot Uighurene i Xinjiangprovinsen. (Foto: Vudi Xhymshiti/Anadolu Agency via Getty Images)
FN har anklaget Kina for «alvorlige menneskerettighetsbrudd» i en lenge etterspurt rapport om anklager om overgrep i Xinjiang-provinsen. Kina har på sin side oppfordret FN til å ikke publisere rapporten, og kinesiske myndigheter har kalt den en “farse” kokt i hop av vestlige styringsmakter.
Rapporten tar for seg anklager om menneskerettighetsbrudd mot Uighurske muslimer og andre etniske minoriteter i landet, noe Kina bestrider har funnet sted. Etterforskerne sa at de har funnet “troverdige bevis” for tortur som muligens utgjør “forbrytelser mot menneskeheten”.
Menneskerettighetsgrupper har i årevis prøvd å sette søkelyset på hva som skjer i den nordvestlige provinsen, og hevder at over en million Uighurer har blitt anholdt mot sin vilje i et nettverk av det kinesiske myndigheter kaller “omskoleringsleire”. Flere medier, blant annet BBC, har også avdekket dokumentasjon – inkludert politifiler med detaljer om personer i varetekt – som ser ut til å støtte påstandene, samt påstander om voldtekt, tortur og tvangssterilisering.
Kina har alltid hardnakket nektet for at det skal være noe hold i anklagene.