Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.
Skrevet av redaksjonen
Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!
Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.
Indisk høyesterett med lovendring for abort og voldtekt
En demonstrant roper slagord mens hun beskytter seg selv mot politiets vannkanoner under en demonstrasjon mot indiske myndigheters manglende lovgiving mot og håndtering av voldtekt i desember 2012. (Foto: Daniel Berehulak/Getty Images)
Voldtekt i ekteskapet ble definert som seksuelt overgrep i en landemerkebeslutning av Indias høyesterett torsdag. Landets øverste domstol uttalte også at alle kvinner, uavhengig av sivilstatus, har rett til abort frem til 24 uker. Det rapporterte nyhetsbyrået PTI (Press Trust of India).
Uttalelsene ble gitt som en del av en tolkning av loven av medisinsk avbrudd av svangerskap fra 1971, som opprinnelig bare gjaldt gifte kvinner eller i tilfeller av voldtekt eller en trussel mot morens liv inntil 20 uker.
Torsdagens lovendring har dog ikke kriminalisert voldtekt utført i ekteskapet – men abort som følge av ekteskapsvoldtekt vil nå være tillatt, da slike tilfeller vil bli betraktet som seksuelle overgrep. “Det er bare ved en juridisk fiksjon som … fjerner ekteskapelig voldtekt fra definisjonen ved voldtekt,” het det i ordren. Høyesterett presiserte ytterligere: “Det ville ha vært en forsømmelse å ikke erkjenne at vold i nære relasjoner er en realitet og kan ta form av voldtekt. Misforståelsen om at det omtrent utelukkende er fremmede som er ansvarlige for sex- og kjønnsbasert vold er dypt beklagelig. Sex- og kjønnsbasert vold (i alle dens former) innenfor familiesammenheng har lenge vært en del av de levde opplevelsene til svært mange kvinner”.
I 2021 ble det også gjort endringer i loven om medisinsk avbrudd av svangerskap for å fjerne skillet mellom gift og ugift og øke fristen til 24 uker i enkelte tilfeller. Ved å gjøre dette tillot revideringen en større tolkning av loven.
Ved å utvide loven rundt tilgang til trygge og lovlige aborter for “alle kvinner” inntil 24 uker på torsdag, slo Høyesterett fast at forskjellsbehandlingen mellom gift og ugift ikke var “konstitusjonelt bærekraftig”. Skillet “ville opprettholde stereotypen om at bare gifte kvinner hengir seg til seksuelle aktiviteter,” la retten til. Beslutningen følger i kjølvannet av hyppige protester og demonstrasjoner mot den høye forekomsten av seksuelle overgrep, typisk mot kvinner og jenter, over hele India de siste årene.
I 2012 demonstrerte millioner av mennesker i ukesvis mot Indias manglende håndtering av voldtekter og strengere straffer for gjerningsmennene etter den grusomme gjengvoldtekten og drapet på fysioterapistudenten Jyoti Singh i Delhi 16. desember. Hun fikk pseudonymet Nirbhaya, som betyr “uredd” på hindi. Harmen utløste den gang innføringen av strengere voldtektslover, inkludert raskere behandling av voldtektssaker gjennom rettssystemet og en endret definisjon av voldtekt som også inkluderer oral og anal penetrasjon. Aktivister har imidlertid sagt at slike lover har hatt en minimal innvirkning på å bremse bølgen av seksuell vold i India. India ble rangert som det farligste landet i verden å være kvinne i en undersøkelse utført av Thomson Reuters Foundation i 2018. Mer enn 28 000 tilfeller av påstått voldtekt mot kvinner ble rapportert i 2020 – ett omtrent hvert 18. minutt – ifølge Indias National Crime Records Bureau. Eksperter frykter også at det faktiske antallet kan være mye høyere, da svært mange unngår å anmelde voldtekt på grunn av frykt.
Foreløpig handelsavtale mellom Russland og Taliban om petroleumsprodukter og hvete
Afghanere møtte opp for å delta på en filmfestival som ble arrangert i Kabul i august i år for første gang etter at Taliban tok makten. (Foto: Sayed Khodaiberdi Sadat/Anadolu Agency via Getty Images)
Russland og Taliban har inngått en foreløpig handelsavtale om olje, gass og hvete, ettersom Afghanistan står nå overfor en forverret humanitær krise. Dette meldte Taliban tidligere denne uka. Avtalen inkluderer årlig kjøp av én million tonn bensin, én million tonn diesel, en halv million tonn matlagingsgass og to millioner tonn hvete, sa talsperson for handels- og industridepartementet, Akhundzada Abdul Salam Jawad, til nyhetsbyrået DPA onsdag. Han sa at importprosessen var forventet å “starte snart” for Afghanistan, som har blitt kastet ut i økonomisk krise etter at utviklingshjelpen som landet satset på ble kuttet etter at Taliban tok over makten i landet i fjor.
Haji Nooruddin Azizi, den fungerende handels- og industriministeren, sa til nyhetsbyrået Reuters at avtalen vil gjelde for en uspesifisert prøveperiode, hvor begge sider forventes å signere en langsiktig avtale hvis de er fornøyd med ordningen. Han ville ikke gi detaljer om priser eller betalingsmåter, men sa at Russland hadde gått med på en rabattert pris i forhold til det globale markedet på varer som vil bli levert til Afghanistan via vei og jernbane. Azizi sa at departementet hans jobbet med å diversifisere sine handelspartnere og at Russland hadde tilbudt Taliban-administrasjonen en rabatt sammenlignet med de gjennomsnittlige globale råvareprisene.
Det forelå ingen umiddelbare kommentarer fra Russlands energi- og landbruksdepartementer, men den russiske spesialpresidentens utsending for Afghanistan, Zamir Kabulov, bekreftet imidlertid de foreløpige avtalene om forsendelse av drivstoff og korn til Afghanistan. “Det foreligger faktisk slike avtaler. Så vidt jeg forstår er de foreløpige; nå må sidene signere spesifiserte [avtaler] om volumer og produktspekter”, sa han til det russiske statlige nyhetsbyrået TASS onsdag.
Russland er hardt rammet av vestlige sanksjoner som ble innført etter invasjonen av Ukraina. De enestående tiltakene har tvunget landet til å presse eksporten til asiatiske land – spesielt Kina og India – for å støtte økonomien. Som alle andre land anerkjenner ikke Russland offisielt Talibans regjering. Moskva var imidlertid vertskap for ledere av bevegelsen før de tok tilbake makten i august 2021, og den russiske ambassaden er en av bare en håndfull som har forblitt åpen i den afghanske hovedstaden Kabul etter den raske tilbaketrekningen av USA-ledede utenlandske styrker.
“Kontrakten ble inngått forrige måned da industri- og handelsministeren besøkte Russland,” sa Jawad om den rapporterte avtalen. Inngåelsen av avtalen med Russland kan bidra til å lette isolasjonen som effektivt har avskåret Afghanistan fra det globale banksystemet midt i en forverret humanitær krise. Milliardene av dollar i utenlandsk bistand som hadde bidratt til å støtte opp Afghanistans økonomi i 20 år etter den USA-ledede invasjonen av landet har også blitt betydelig redusert, noe som forsterker krisen ytterligere. I mellomtiden har matproduksjonen i landet blitt påvirket av en to år lang tørke.
Taliban-tjenestemenn har hevdet at de ønsker å inngå handelsavtaler med det internasjonale samfunnet.
Hundretusenter evakuert fra Da Nang, Vietnam på grunn av tyfon
Landsbybebore må vasse gjennom flommen i Bulacan 26. September i år, etter at tyfonen Noru traff Filippinene. (Foto: Dante Diosina Jr/Anadolu Agency via Getty Images)
Tyfonen Noru traff land nær Vietnams populære badeby Da Nang onsdag morgen, og tok med seg kraftig vind og regn. Hundretusenvis av mennesker ble evakuert.
Noru traff Vietnam klokken 05.00 onsdag lokal tid, ifølge CNN Weather, mindre enn 36 timer etter at tyfonen etterlot seg et spor av ødeleggelse på Filippinene.
Tyfonen svekket sin styrke noe før den kom i land, men tilsvarte fortsatt en avansert kategori 2-orkan med vind nær 175 kilometer i timen.
Vinden avtok og stormen svekket seg til tilsvarende en kategori 1-orkan i løpet av dagen, ifølge Joint Typhoon Warning Center. Men provinsen Quang Nam, hvor den historiske byen Hoi An og strandferiestedet Da Nang ligger, ble utsatt for flom.
Mer enn 100 000 husstander med 400 000 mennesker har blitt evakuert fra og med tirsdag denne uka, ifølge Viet Nam News, den engelskspråklige avisa som drives av det statlige Vietnam News Agency. Rundt 11 000 utenlandske turister og 7000 innenlandske besøkende oppholdt seg i byen. Regjeringen sa også at lokale myndigheter hadde instruert nesten 58000 båter med 300 000 arbeidere om å søke tilflukt et sikrere sted.
Lokale myndigheter ble tirsdag bedt om å avlyse unødvendige møter for å konsentrere seg om stormforebygging og -kontroll, ifølge Viet Nam News.
Thua Thien Hue-provinsen, hjemsted for mer enn 2000 fiskeskip og rundt 11000 fiskere, forbød også fartøyer å gå ut på havet søndag forrige uke, etter advarsler om at stormen kom til å forårsake sterk vind, høye bølger og flom, rapporterte Vietnam News. Vietnams statsminister Pham Minh Chinh ledet tirsdag et hastemøte med tjenestemenn fra minst åtte provinser som forventes å bli berørt av stormen for å diskutere hvordan de best kunne håndtere krisen.
“Departementer, distriktsavdelinger og lokalsamfunn, spesielt sjefene for slike enheter, må i større grad ta ansvar for å sikre livet og eiendommene til folket og staten hva angår ekstremvær. Klimaendringene blir stadig mer ekstreme og uvanlige, og forårsaker svært alvorlige konsekvenser”, sa statsministeren ifølge Viet Nam News.
Tyfonen Noru forlot Filippinene rundt klokken 20 mandag kveld, ifølge en bulletin fra Philippine Atmospheric, Geophysical and Astronomical Services Administration (PAGASA). Da hadde den rammet landet med sterk vind og kraftig regn som oversvømmet Luzon – landets største og mest befolkede øy. Åtte mennesker mistet livet i tyfonrelaterte hendelser, inkludert fem redningsarbeidere, sa National Disaster Risk Reduction and Management Council tirsdag.