Arrangørene av en rugbykamp i Incheon i Sør-Korea gjorde en feil som fikk Hongkongmyndighetene til å gå av hengslene. Kontroverser i forbindelse med idrettsarrangementer dreier seg ofte om tvilsomme dommeravgjørelser. Men denne gangen var det en sang som utløste raseriet.
Skrevet av Arne Melsom, nestleder Hongkongkomiteen i Norge, & Jessica Chiu, leder Hongkongkomiteen i Norge
De frivilliges marsj
Hongkong har ingen egen nasjonalsang. Det er “De frivilliges marsj”, Fastlands-Kinas nasjonalsang, som benyttes ved offisielle anledninger. Dette har vært svært upopulært i mange år blant mange av byens innbyggere, også før protestbevegelsen i 2019. Særlig i forbindelse med avspilling før fotballkamper ble det buet intenst, og mange tilskuere vendte ryggen til flagget.
Det er ikke vanskelig å forklare denne utviklingen: Beijing innførte minigrunnloven Basic Law i Hongkong i 1997. Byens innbyggere fikk full ytringsfrihet (Artikkel 27), og løfter om frie valg (Artikkel 45 og 68). Men det ble etterhvert klart for alle at diktaturet ville se bort fra løftene om frie valg, særlig etter at Paraplybevegelsen ble slått ned i 2014.
Innbyggerne fikk inntil videre beholde ytringsfriheten. Den ble selvsagt brukt mot diktaturets maktsymboler, som “De frivilliges marsj”. Gjentatt buing under fotballkamper i 2015 førte til bøteleggelse fra FIFA. Hongkongmyndighetene kunne enkelt ha stanset dette med å holde sine løfter fra 1997. Men diktaturet tørster etter å kontrollere folket, ikke gi det en stemme.
Embed from Getty ImagesI november 2017 vedtok Folkekongressens stående komite i Beijing at manglende respekt for nasjonalsangen skulle straffes i Hongkong. Pro-demokrater så på dette vedtaket som en svekkelse av ytringsfriheten, og dermed i strid med rettighetene de var lovet i Basic Law.
Komiteen som forbereder lovforslag før de blir fremmet i Legislative Council (LegCo, Hongkongs lovgivende forsamling) ble ledet av pro-demokraten Dennis Kwok. Lovbehandlingen ble møtt med filibustertaktikk: Dette var et angrep mot ytringsfriheten. Med et høyst kontroversielt grep, nærmest et kupp, ble Kwok kastet i mai 2020. Dette førte til håndgemeng i LegCo. Loven, som ble vedtatt i juni, har en strafferamme på tre års ubetinget fengsel for å opptre respektløst når “De frivilliges marsj” framføres. Nylig ble en freelance-journalist dømt til en fengselsstraff på tre måneder for å ha brutt loven.
Do you hear the people sing?
I forbindelse med protestene mot Hongkongs myndigheter og politi i 2019 sang demonstrantene. En av gjengangerne gjennom sommeren var Do you hear the people sing? fra den engelske utgaven av Les Miserables.
Forakten for “De frivilliges marsj” kom for eksempel til uttrykk under åpningen av skoleåret i september: Elevene ved en skole i Hongkong overdøvet nasjonalsangen med teksten fra Do you hear the people sing? Sangens 93 år gamle tekstforfatter Herbert Kretzmer fikk med seg hva som skjedde, og skrev et innlegg i Daily Mail der han uttrykte sin beundring for hongkongernes mot i møtet med et brutalt diktatur.
Glory to Hong Kong
31. august, rett før den omtalte episoden fra skolen, ble en ny protestsang lansert: Glory to Hong Kong (願榮光歸香港). Dette ble protesthymnen som alle lærte og som alle sang. Det finnes flere videoer på YouTube der sangen fremføres, som denne med orkester og kor i full protestmundur, og denne med en engelsk oversettelse. En innspilling fra Norge er også tilgjengelig!
Utover høsten ble media utenfor Hongkong stadig mer fokusert på å rapportere om de voldsomme sammenstøtene mellom politi og protestbevegelsens “frontlinje”. Dessverre ble det ikke skrevet like mye om den enorme bredden i protestene. I lunsjpausen samlet folk seg daglig i shoppingsentere for å rope slagord. Og for å synge Glory to Hong Kong. Igjen og igjen.
Etter at Sikkerhetsloven ble innført medfører det stor risiko å synge Glory to Hong Kong offentlig. Myndighetene har ikke eksplisitt erklært dette for å være en samfunnsundergravende aktivitet, men har sagt at å synge hymnen kan være en slik forbrytelse. Slik skal Hongkong styres under Beijings grep. En fryktkultur etableres. Et av virkemidlene er uspesifiserte trusler.
Likevel blir hymnen fortsatt spilt og sunget i Hongkong ved enkelte anledninger, som utenfor det britiske konsulatet under minnestunden ved dronning Elizabeths bortgang.
Hongkong letter på Covid-restriksjoner
Vinteren og våren 2022 gikk Hongkong gjennom en voldsom eskalering av Covid 19-smitte, med svært høye dødstall. Etterhvert kom utbruddet under kontroll, og lørdag 24. september var det klart for Hongkongs første hjemmekamp med tilskuere på nesten tre år.
Mange steder i verden har det vært nødvendig med politinærvær under fotballkamper, for å håndtere tribunevold. Politiet var også på plass på stadion i Hongkong denne lørdagen. Men det var verken fyll eller vold politiet viet oppmerksomhet. De var der for å overvåke publikumsreaksjonen da “De frivilliges marsj” ble avspilt før kampen. I byen der innbyggerne under forrige kamp hadde samme rettigheter som vi nyter godt av i Norge, er frihet blitt erstattet av systematisk politijakt på kritiske røster.
En arrangørtabbe i Sør-Korea
Den dystopiske transformasjonen som det tidligere frie samfunnet i Hongkong har gått gjennom, viste seg i all sin gru etter en episode i en bortekamp i rugby mot Sør-Korea.
Vanlig prosedyre i internasjonale kamper er at de innledes med avspilling av nasjonalsangene. Med lagene oppmarsjert på gressmatta i Incheon spilte arrangørene av Glory to Hong Kong over høyttaleranlegget, ikke “De frivillige marsj”. Feilen ble tillagt en funksjonær som trolig ikke hadde mottatt noen instruksjoner om hva som skulle spilles. En mulig forklaring på hendelsen er at Glory to Hong Kong kan komme opp som øverste treff når man googler “Hong Kong anthem” (avhengig av brukers søkehistorikk).
Raserianfall i Xi Jinpings haleheng
Reaksjonen fra den hårsåre Hongkongadministrasjonen lot ikke vente på seg: I en pressemelding ble det uttrykt “sterk beklagelse” over episoden. Andre gikk enda lenger. Ledende pro-Beijing politiker Regina Ip antydet at avspillingen kunne forstås som en oppfordring til uavhengighet, og dermed en forbrytelse mot Sikkerhetsloven. Med en minimumsstraff på tre års fengsel. Hun oppfordret også politiet til å starte etterforskning for å avdekke om noen i Hongkong hadde vært involvert, og dermed ha stått i ledtog med fiendtlige makter.
Junius Ho, en annen av Xis disipler i Hongkong, har tidligere kommet med drapstrusler mot demokratitilhengere. Ho uttalte at rugbyhendelsen hadde ydmyket Hongkong, han raste mot at ingen spillere protesterte da hymnen ble spilt. Og han krevde at Hongkongs rugbylag må oppløses. Andre Beijing-lojalister ville at den særskilte politistyrken som skal slå ned på brudd mot Sikkerhetsloven, må innlede etterforskning.
Hongkongpolitiet fulgte Regina Ips oppfordring. 42 år gamle Wong Chun-kit ble arrestert etter at han hadde uttrykt sin takknemlighet til arrangørene i Sør-Korea på Facebook. Han hadde også tidligere uttrykt sin støtte til protestbevegelsen i sosiale medier. Nå er Wong varetektsfengslet, anklaget for oppvigleri og mulig brudd mot nasjonalsangloven. Han ble nektet løslatt mot kausjon.
Bragder forties
Etter å ha vunnet kampen 19-12 gikk Hongkong av med seieren i rugbyturneringen i Sør-Korea. Men ingen av de som har monopol på å uttrykke seg i den gjenværende Beijing-tro pressen gratulerte rugbylaget med seieren.
En sang kan være farlig: Ingenting er viktigere enn å kvele ethvert forsøk på å vise solidaritet med de millioner som marsjerte for ytringsfrihet og demokrati mellom skyskraperne i Hongkong sommeren og høsten 2019.