Det er blant de mest sårbare og utsatte flyktningene i Kutupalong-leiren myndighetene i Bangladesh bør sette inn ekstra ressurser. Allikevel er mangel på tilrettelegging og hjelp for eldre rohingyaer i verdens største flyktningleir påfallende og skremmende.
Skrevet av Abdul Kadir Khan, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Jyväskylä, Finland
I september 2022 besøkte jeg verdens største flyktningleir i Kutupalong, som ligger i distriktet Cox’s Bazar i det sørøstlige Bangladesh. Mens jeg gjorde feltarbeid i forbindelse med mitt pågående doktorgradsarbeid, møtte jeg lokale ikke-statlige (NGO) aktører som jobbet med å fremme Covid-19-vaksiner blant beboerne i leiren. Noe av det jeg bet meg merke i var den manglende tilretteleggingen og pleietilbudet for eldre Rohingya-flyktninger.
Eldreomsorg blir ikke prioritert nok
Ifølge World Population Review har Bangladesh en befolkning på over 170 millioner, hvorav 12 millioner er 60 år eller eldre. Innen 2050 er dette tallet forventet å stige til 44 millioner. Myndighetene har siden 2007 innført flere bestemmelser, blant annet Parents Maintenance Act fra 2013, som skal ivareta eldre menneskers omsorgsbehov, men implementeringen og utføringen av disse bestemmelsene har i praksis vært svært mangelfull. I tillegg har ikke Bangladesh noe eget departement som jobber direkte med eldreomsorg. Det er velferdsdepartementet (Ministry of Social Welfare) som har ansvaret for å utbetale pensjon i form av kontantoverføringer, og dette er en del av myndighetenes sosiale sikkerhetsprogram som skal motvirke fattigdom.
Denne manglende prioriteringen gjør det derfor ekstra vanskelig vanskelig for eldre Rohingya-flyktninger fra Myanmar (som i praksis er statsløse) å få den økonomiske støtten og tilpassede hjelpen de trenger innenfor flyktningleirenes grenser.
Ekstra sårbar gruppe
Mer enn 700.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh i 2017, som følge av det mange har kalt for en etnisk rensing utført av militæret i Myanmar. I dag lever mer enn 1 million flyktninger fordelt på 33 leire i Cox’s Bazar i Bangladesh, under svært krevende forhold. Den britiske organisasjonen Age International (2018) anslår at cirka en av fem flyktninger som forlot Myanmar uten verken eiendeler eller penger er over 59 år, noe som gjør denne gruppen ekstra sårbar. Ifølge FNs Joint Response Plan (2022) er det per dags dato over 32.000 eldre personer i flyktningleirene i Bangladesh.
Mange eldre rohingyaer har mistet slektninger og familie på flukt fra hjemlandet, og er ute av stand til å hente nødvendig hjelp på egenhånd. Flere strever med å få dekket grunnleggende daglige behov som for eksempel matlaging og sanitære behov. I tillegg er ofte nødhjelpspakker som deles ut tunge og vanskelige å håndtere uten ekstra hjelp. Age International argumenterer for at nødhjelp må tilpasses ulike aldersgrupper, og at det ikke bestandig er hensiktsmessig med standardiserte “one size fits all-” hjelpepakker. Eldre mennesker trenger ofte annen mat, medisiner, pleie og andre hjelpemidler for å få tilværelsen til å gå rundt.
Utfordrende sanitærforhold
Et annet kritisk punkt har vært koronapandemien. Verdens helseorganisasjon (2020) pekte tidlig på økt risiko for infeksjon, død og alvorlig sykdom blant eldre mennesker i flyktningleirer under pandemien. Dette som følge av svakere helse enn yngre mennesker generelt, men også på bakgrunn av utfordringer knyttet til hygiene, smittevern og manglende tilgang på informasjon. I tett befolkede flyktningleirer, med gjerne opp mot 40-70.000 mennesker per kvadratkilometer (The Diplomat, 2021), er sosial avstand nærmest umulig.
Bangladeshiske myndigheter må på banen
Den humanitære hjelpen til rohingya-flyktningene er i dag koordinert av bangladeshiske myndigheter, i samarbeid med ulike organisasjoner både i og utenfor FN-systemet under samlebetegnelsen Inter-Sector Coordination Group (ISCG). Det er viktig at eldre mennesker ikke glemmes i dette arbeidet, ettersom dette er en av de mest sårbare gruppene i de mange flyktningleirene i Bangladesh. Myndighetene i Bangladesh jobber for å få flyktningene tilbake til Myanmar, noe som har betydd manglende insentiver for en langsiktig politikk overfor eldre og andre sårbare grupper av flyktninger. Det er imidlertid umulig for myndighetene å repatriere tusenvis av flyktninger over natten, ettersom statskuppet i Myanmar i 2021 har forverret den politiske situasjonen.
Det er derfor nødvendig for myndighetene i Bangladesh å prioritere eldreomsorg i et langsiktig perspektiv i flyktningleirene, slik at eldre, sårbare mennesker kan føle trygghet og få den hjelpen de trenger. Selv over fem år etter flukten fra hjemlandet, er psykososial og praktisk hjelp for eldre flyktninger fortsatt fraværende.
Oversatt og tilrettelagt fra engelsk av Alexander Engedal Gewelt
Kilder:
Covid 19 response in Bangladesh, Age international, information and news, https://www.ageinternational.org.uk/information-new/coronavirus/bangladesh/ (Oppsøkt 01.11.2022)
Elderly Rohingya rely on families to carry them to safety, UNHCR, Elderly Rohingya rely on families to carry them to safety – UNHCR Ghana (Oppsøkt) 01.11.2022
Indefinite hosting of Rohingya refugees a growing concern for Bangladesh (2021), The Diplomat, https://thediplomat.com/2021/07/indefinite-hosting-of-rohingya-refugees-a-growing-concern-for-bangladesh/ (Oppsøkt 12.11.2022)
Joint Response Plan (2022), Rohingya humanitarian crisis, https://reliefweb.int/report/bangladesh/2022-joint-response-plan-rohingya-humanitarian-crisis-january-december-2022 (Oppsøkt 10.11.2022)
Life for older Rohingya in Bangladesh Camps, Age International Blog( 18 October , 2017), Life for older Rohingya in Bangladesh camps — Age International Blog (Oppsøkt 01.11.2022)
“Like an open prison: a million Rohingya Refugees still in Bangladesh camps five years after crisis” (2022), The Guardian, https://www.theguardian.com/global-development/2022/aug/23/five-years-rohingya-refugees-2017-bangladesh-myanmar-military-crackdown (Oppsøkt 12.11.2022)