India har gått fra å være verdens største vaksineeksportør til å ikke ha nok vaksiner til sin egen befolkning. Samtidig er India med sin enorme legemiddelindustri en nøkkelaktør i den globale bekjempelsen av pandemien. Hvilke globale følger får Indias håndtering av Covid-19?

Hvorfor blir sjøpattedyr ansett som guddommer enkelte steder i Asia? Og hva kan dette fortelle oss om mennesker som lever i en ustabil tid? Forskningsprosjektet Whales of Power forsøker å finne svar på slike spørsmål ved å forske på forholdet mellom mennesker og hvaler i en asiatisk kontekst. 

Denne siste helgen i mars er mennesker over hele verden i ferd med å forberede seg på nok en uvanlig feiring av vårfestivalen holi. Det er også akkurat ett år siden var jeg i ferd med å vie Barahmasas forrige marsutgave til holi da et visst virus gjorde seg gjeldende. 

Som resten av verden, er vi som bor i London ansikt til ansikt med sykdom som, slik Tulsidas beskrev det, bringer hverdagen ‘ut av fatning’. For Tulsidas, som gjennomlevde et større pestutbrudd i 1615, førte situasjonen ham i direkte dialog med gudene selv.

I det Barahmasa ønsker, om ikke godt nyttår, så velkommen til 2021, er det ikke til å unngå å undre seg over hva begynnelser egentlig betyr. For mennesker verden rundt, inkludert oss i et stadig nedstengt Storbritannia, er 2021 hittil mest mer av det samme.

I likhet med resten av Asiapunkt, takker nå Barahmasa for i år og går til juleferie. Ettersom både julefeiringen og årets siste spalte har rykket nærmere, har et spørsmål meldt seg stadig oftere: Hvordan kan førmoderne indisk diktning flettes sammen med julefeiring?

Divali feires over hele verden, og på tvers av sørasiatiske tradisjoner, men for hinduer er feiringen nært knyttet til fortellingene om Ram og hans seier over den demoniske Ravan.

Det har vært mye snakk i denne spalten om diktere som gjør inntrykk gjennom sin umiddelbare, ukunstlede stil. Dette er ikke tilfelle med Keshavdas. Hans diktning er hinsides barokk. Her finner vi kaleidoskopiske bilder og metaforer formulert med alle kunstens regler, bokstavelig talt, og presentert dansende på mangfoldige verseføtter.

Chaurasi Vaishnavan ki Varta – ‘Fortellingen om de åttifire vaishnavaer’. Bak denne noe ugjennomtrengelige tittelen hviler en av det tidligmoderne Indias mest imøtekommende tekster. Dette er også ett av få eksempler på hindiprosa fra før 1800-tallet og byr dermed på en helt unik historisk stemme.

Lurer du på hva skal du fylle sommerferien med? Asiapunkt-redaksjonen gir deg noen gode tips for late dager, uansett vær!