Tørr, varm, og full av støv, legger heten seg som en hinne over gater, mennesker, og dyr. Klimaendringene som utfolder seg foran øynene våre er ikke så fjernt fra en av de tilbakevendende advarslene i hinduiske endetidsfortellinger: Dommedag begynner med hete.
Barahmasa
Tørr, varm, og full av støv, legger heten seg som en hinne over gater, mennesker, og dyr. Klimaendringene som utfolder seg foran øynene våre er ikke så fjernt fra en av de tilbakevendende advarslene i hinduiske endetidsfortellinger: Dommedag begynner med hete.
Regntiden, som typisk faller i løpet av det som i Norge er sommermånedene juni til tidlig september, er et uuttømmelig emne i sørasiatisk kunst og kultur.
Som resten av verden, er vi som bor i London ansikt til ansikt med sykdom som, slik Tulsidas beskrev det, bringer hverdagen ‘ut av fatning’. For Tulsidas, som gjennomlevde et større pestutbrudd i 1615, førte situasjonen ham i direkte dialog med gudene selv.
I det Barahmasa ønsker, om ikke godt nyttår, så velkommen til 2021, er det ikke til å unngå å undre seg over hva begynnelser egentlig betyr. For mennesker verden rundt, inkludert oss i et stadig nedstengt Storbritannia, er 2021 hittil mest mer av det samme.
I likhet med resten av Asiapunkt, takker nå Barahmasa for i år og går til juleferie. Ettersom både julefeiringen og årets siste spalte har rykket nærmere, har et spørsmål meldt seg stadig oftere: Hvordan kan førmoderne indisk diktning flettes sammen med julefeiring?
Divali feires over hele verden, og på tvers av sørasiatiske tradisjoner, men for hinduer er feiringen nært knyttet til fortellingene om Ram og hans seier over den demoniske Ravan.
Det har vært mye snakk i denne spalten om diktere som gjør inntrykk gjennom sin umiddelbare, ukunstlede stil. Dette er ikke tilfelle med Keshavdas. Hans diktning er hinsides barokk. Her finner vi kaleidoskopiske bilder og metaforer formulert med alle kunstens regler, bokstavelig talt, og presentert dansende på mangfoldige verseføtter.
Chaurasi Vaishnavan ki Varta – ‘Fortellingen om de åttifire vaishnavaer’. Bak denne noe ugjennomtrengelige tittelen hviler en av det tidligmoderne Indias mest imøtekommende tekster. Dette er også ett av få eksempler på hindiprosa fra før 1800-tallet og byr dermed på en helt unik historisk stemme.
Sist måned feiret verdens muslimer Eid, takkefesten som ender Ramadan. I dag har mange av dem vendt tilbake til en hverdag preget av mistillit og fremmedgjøring.